smile' everything you can amagine is real ..

Jeg lukket øynene mine og gikk inn inngangen til gymsalen. Alle er fine kledd med finklær. Jeg prøver å finne han, hvor er han?
Før tankene klarte å samle seg dukket han opp. Den svart og hvitt verdenen jeg hadde følt da jeg kom ble opplyst med fine og sterke farger som fylte rommet i et sekund når jeg fikk øye på han stå der,uskyldig i den svarte dressen. Hjertet mitt banket hardt & jeg var på vei til å få adrealinkick. Jeg klarte å la være, heldigvis. Han ga meg et søtt sjenert smil og så litt bort. Mens jeg bare smilte uskyldig tilbake og sto der ensom. 
 Jeg var for opptatt til å misunne vennene mine danse der i dansegulvet med hver sin drømmeprins.
Jeg så bort på han, han så også ganske ensom ut.
Vennene våres er sammen, og vi to er de lille ''outsiderne''
Han begynte å gå langsomt mot meg,jeg fikk nesten panikk å kjente hjertet mitt i halsen,men prøvde å holde meg rolig. Han sto rett foran meg nå & plutselig sa han ;
'' Ehm ... , vil du bli med å danse eller noe? '' , han skalv og så på meg,prøvde å dytte inn et svakt smil,men jeg kunne kjenne nervøsiteten blomstre i han.
Det var et gledeshyl inni meg, jeg klarte heldigvis å si et enkelt '' Ja'',mens jeg nærmest kunne hoppet i åresvis av lykke. Var dette sant? Virkelighet? En drøm?
Jeg gikk etter han langsomt, det var ledig plass på dansegulvet. Sangen ''Tik tok'' av Ke§ha spilte høylytt og alle var i full fart. Han begynte å danse, og det begynte jeg også. Jeg fikk latterkrampe over å se de gale danse movsene han utførte . Utførte for å imponere meg. Å se smilet hans var som en drøm, å se øynene hans var rene palasset av en drøm. En veldig fin drøm. En jeg kunne ønske jeg aldri våknet i fra.
 Sangen var ferdig nå,Dj'n satt på en rolig sang. Jeg kunne se guttene la hendene sine på midjen til jentene , og jentene la armene over nakkene deres. Akkurat nå var dette pinlig, for i en stund sto vi der å bare så på hverandre. Som om vi ville betrakte noe, hvert eneste adjektiv som kunne beskrives av han kunne jeg fortelle en hel historie av.
 Han gikk nærmere mot meg og tok hendene sine rundt midjen min & armene mine gikk automatisk rundt nakken hans. Så svaiet vi. Alt skjedde så fort, øynene våres var låst på hverandres. Ingenting i hele verden er vakrere enn øynene hans. De minte om grønt sommergress blandet med en blå himmel. En perfekt kombinasjon, altfor perfekt.
Jeg vurderte faktisk å klype meg selv for å sjekke om dette var en drøm,men jeg ga blaffen. Om dette er en drøm eller virkelig var dette det beste som kunne ha skjedd. Jeg er overlykkelig. Han hvisket noe i øret mitt, ordene fløt i løse lufta å inn i hjernen. Han hvisket '' Jeg er forelska i deg '' . Jeg pustet ikke, jeg var målløs, og så inn i øynene hans.
Han smilte nervøst og så på meg med et blikk som fortalte alle de sterke følelsene mens vi svaiet. Jeg tok opp motet og kysset han svakt på kinnet ,jeg hvisket '' Jeg er forelska i deg også '' . Begge smilte lykkelig. De andre på dansegulvet hadde begynt å legge merke til oss nå,men vi brydde oss ikke. Vi danset i timesvis med  tusen sommerfugler i magen.
Etterhvert som alle de andre begynte å dra gikk vi ut. Vi sa ikke noe på en lang stund.
Stilheten var dekket med tusen løse ord og to bankende hjerter som banket hardt og fort.

- Vet du hva?, sa han.
- Nei?, svarte jeg nygjerrig.
- Du er vakker.

Jeg rødmet uforskammet og hadde en intens lyst til å si tilbake '' du er kjekk '',men det hadde blitt helt feil. Så jeg lot det være.
- Takk...tror jeg. Jeg ble en tomat. En umåtelig rød tomat.
Han tok hånden min på brystet sitt, hjertet hans banket fort, det virket nesten som at han fikk adrealinkick. Som om han hadde løpt 4 timer i strekk uten å ta en eneste pause. Etter et øyeblikk sa han ;

- Vet du hvorfor det banker sånn?
-Nei?
- Du er den eneste grunnen.

Han smilte bredt mens jeg så ut som en tomat. Herregud,herregud! Jeg kunne ikke slutte å gjenta det. Han var sååå romantisk. Jeg kunne ikke fatte at dette skjer, at han skulle si det til MEG? Dette må ikke være en drøm, det kan ikke være en drøm ..
I neste øyeblikk hørte jeg det vibrere i veska mi. Jeg tok irritert opp mobilen og så på meldingen. '' Er utenfor skolen nå, kom ut - mamma '' Akkurat i det perfekte tidspunktet; tusen takk mamma! Jeg skrev tilbake et enkelt ''Ok'' og fikk dårlig samvittighet over å måtte bryte en så perfekt øyeblikk.

- Jeg ,ehm, jeg må gå. Mamma står utenfor skolen å venter, klarte jeg å få ut. Jeg kunne kjenne følelsen av dårlig samvittighet. Som om jeg ødela hele planen hans.
Jeg så på han i en stund og begynte å gå videre, jeg snudde meg å sa hade & han vinket forsiktig tilbake.
 Det pøsregnet, den dårlige samvittigheten var nesten ikke til å leve med de neste 6 sekundene jeg gikk fra han langsomt. Det tordnet & det sluttet ikke å regne.
Jeg løpte tilbake. Han sto der fortsatt, som om han visste jeg kom til å komme tilbake. Som om han ventet på å få en perfekt hade. Jeg løpte mot han å kysset han på kinnet, han smilte og sa '' Jeg ringer deg,ok? '', jeg nikket og oste av glede.
Så gikk jeg videre fra han. 

Dette kan ikke være en drøm, ikke sant?
(c) Smile